ANNONSE
De rustrøde fasadene som dukker opp på stadig flere norske bygg, er ikke forsømt vedlikehold. De er cortenstål, et materiale som er designet for å ruste kontrollert: overflaten korroderer, men rusten legger seg som et tett lag som bremser videre angrep. Resultatet er en fasade som verken skal males eller overflatebehandles, og som skifter karakter med været og årene i stedet for å forfalle.
Materialet bak navnet er konkret nok. COR-TEN A produseres av SSAB under lisens fra US Steel Corporation, og cortenstål plater lagerføres i Norge i både kaldvalset og varmvalset utførelse, med gode egenskaper for forming, maskinering og sveising. Suksessen på fasaden avgjøres likevel ikke av platen alene, men av tre designregler som må være med fra tegnebrettet.
Hva skjer under overflaten?
Cortenstål er legert med blant annet kobber, krom og nikkel, og det er legeringen som skiller kontrollert patina fra vanlig rust. På vanlig stål er rustlaget porøst og slipper fukt og oksygen videre innover, så angrepet fortsetter til stålet er spist opp. På corten danner korrosjonen i stedet et tett, godt heftende oksidlag som stenger fukten ute, og prosessen bremser seg selv.
Rusten er ikke feilen. Den er beskyttelsen.
Platene leveres upatinerte og blanke i stålgrå farge. Patinaen utvikles gjennom vekslinger mellom vått og tørt, og under normale forhold står det jevne, tette laget ferdig etter 18-36 måneder. Underveis skifter overflaten fra oransje mot dypere rustbrunt, så byggherren må vite at fasaden ser annerledes ut det første året enn den gjør etter tre.
3 regler som redder fasaden
Patinaen krever riktige betingelser, og de fleste corten-skader skyldes detaljer som ble avgjort lenge før montasjen:
- La overflaten tørke: materialet fungerer best der veksling mellom vått og tørt er mulig. Permanent fuktige flater får aldri tett patina.
- Unngå stående vann: horisontale flater, sprekker og hjørner der vann samler seg, er svake punkter og skal bort i detaljeringen.
- Styr avrenningen: regnvann fra fasaden fører med seg rustpartikler som misfarger betong og lyse materialer under. Beslag og dryppkanter må lede vannet dit det ikke setter spor.
Reglene koster i praksis lite når de er med fra starten, og leveransen hjelper til: hos tibnor.no bestilles platene ferdig kappet til produksjon, så verkstedet slipper å håndtere fullformat plater for noen få detaljers skyld. Kappesnitt og sveiser patinerer for øvrig på samme måte som resten av flaten, det tar bare litt lenger tid før fargen jevner seg ut, og etter et par sesonger er det ingen som ser hvor platen ble delt.
Fra Grieghallen til nye fasader
Materialet har lengre norsk historie enn trenden antyder. I Bergen har cortenstål historikk tilbake til Grieghallen, og nyere prosjekter i byen har brukt sinus-korrugerte cortenplater som fasadekledning. Referansene forteller det viktigste om materialets natur: fasadene står i tiår, og uttrykket blir dypere med årene i stedet for å slites ned. Det er også grunnen til at corten stadig dukker opp i broer, trafikkelementer, skulpturer og uteanlegg, der vedlikeholdsfrihet betyr mer enn blank overflate.
For den som tegner eller bygger, koker valget ned til én vurdering: får fasaden tørke, renner vannet riktig vei, og tåler omgivelsene litt rustfarget avrenning de første par årene? Tre ganger ja, og cortenstål gir en fasade som gjør vedlikeholdsbudsjettet til et rundingsnull. Ett nei, og detaljene må tegnes om før platene bestilles, for patinaen tilgir dårlig detaljering like lite som været gjør.
